English

Insurens Blong Saeba Laebiliti

Ol bisnes oli bin stap yusum insurens long taem finis olsem pat blong risk manejmen mo ol plan blong disasta rikaveri blong olgeta, mo i gat plante long ol statistiks we i showemaot se ol bisnes we oli no stap pem gud ol insurens blong olgeta oli no save stanap taem wan bigfala problem i kasem olgeta. I no long taem i pas fulap bisnes oli mekem insurens nomo long ol kompiuta mo ol mobael divaes blong olgeta agensem ol fisikol risk olsem damej, stil o taem divaes i lus, wetem elektronik ikwipmen we oli mekem insurens long hem long semak tingting olsem ol fenija blong olgeta, mo insurens i no kaveremap data we i lus, data we man i stilim o data we man i spolem. Samfala oganasesen oli save gat ol bigfala polisi we hem i gat long hem kava blong ol ikwipmen brekdaon mo ol ekspens we i smol blong karembak data … be blong fulap saeba risk i nogat. Olgeta we oli stap givimaot insurens mo ol bisnes i luksave se nomol tradisenol insurens hem i no stret tumas mo i gat wan nid blong insurens blong saeba laeabiliti i kaveremap ol samting olsem taem data i lus, ol vaeres, haking mo ol brij blong data proteksen. Oli no kaverem ol risk blong ol faenansel los nomo, be blong gat insurens blong saeba laebiliti, hem i stap kam bigwan naoia olsem wan fasin blong mekem bisnis. 

Ol risk we insurens i agensem

Insurens blong Saeba Laeabiliti hem i stil lelbet wan niufala sevis mo ol level blong kava blong hem i defdefren bigwan long ol defren kampani blong insurens, be wan gudfala insurens blong saeba laebiliti polisi hem i save kaveremap olgeta ia: 

  • Lus, damej mo miksimap blong data blong yu 
  • Lus, damej mo miksimap blong data blong wan nara grup (includum kastoma o saplaea) 
  • Malwe i spolem ol sistem blong wan nara grup (includum kastoma o saplaea) 
  • Ol kos blong forensik 
  • Teknikol sapot blong putumbak ol sistem mo data 
  • Ligel sapot 
  • Manejmen blong ol trabol we i kam bigwan mo PR sapot 
  • Peimen blong ol faen mo penalti 
  • Inkam i go daon / bisnes i gat interapsen 
  • Paymen blong ol ransom mani 
  • Ol sem blong sosel media 
  • Man i brekem ol rul blong kopiraet 
  • Data we i sto long klaud i lus 
  • Notifikesen blong ol data sabjek 
  • Kontrolem gud kredit blong ol data sabjek 
  • Man i brokem ol rul blong data mekem se i gat damej we fisikol 
  • Ol aksen we oli hapen long aksiden mo oli save mekem ol man i safa 

Eni oganasesen we i dipen long data, handelem ol sensitif mo konfidensel infomesen, komuniket tru ol elektronik ikwipmen o kontrolem ol sistem mo ol proses tru long saed blong elektronik i sud tingling blong protektem bisnes blong olgeta wetem insurens blong saeba laebiliti. Yu sud lukluk long risk blong yu wan mo pem kava blong i fit long ol wiknes mo risk blong yu wan. Ol saeba laebiliti nid blong wan onlaen ritela hem i defren long olgeta blong wan solisita, presisen enjinia, sejeri blong dokta o skul mo namba blong ol wokman hem i impoten tu. 

Ol kos

Insurens blong saeba laeabiliti peimen hem i bin fuldaon bigwan long ol yia we i jes stap pas be peimen ia i dipen long saes mo ol aktiviti blong bisnis we i nidim insurens. Olsem ol bilif blong ol man, ol kampani we oli givimaot ol insurens oli laekem olgeta we oli gat gudfala manejmen blong saeba risk, mo oli iven givimaot ol diskaon i go long olgeta we oli garemaot gud ol standed we oli stap rekoknaisem, be sam kondisen nomo i save mekem blong oli givimaot ol diskaon. Long nara rod, ol bisnes we oli nogat gudfala sekuriti bae oli save faenem se i had blong karem wan kava. 

From se insurens i gat fulap difren saed long hem, mifala tingse i moa gud blong yu karem wan kava we i kam long wan insurens broka we hem i wok hem wan, we hem i save gud plante long saed blong saeba insurens. Bae olgeta i save toktok gud long yu mo helpem yu blong garem wan kava we i stret gud long bisnes blong yu.